Det finnes ulike muligheter for oppfølging og behandling av overvekt og fedme hos voksne, og hvilke muligheter som finnes vil være avhengig av hvilken BMI man har. Her kan du lese mer om hva definisjonen på overvekt og fedme er og hvilke muligheter som finnes for oppfølging og behandling ved overvekt og fedme hos voksne.
Artikkelen er produsert av redaksjonen
Den mest brukte metoden for å vurdere kroppsvekt og finne ut om man har økt risiko for sykdom er ved beregning av BMI (kroppsmasseindeks). BMI viser balansen mellom høyde og vekt. BMI brukes til å definere grensene for hva som er en normal vekt og hva som er vekt som gir økt risiko for sykdom (1).
Eksempel på utregning:
En person som er 160 cm høy og veier 80 kg vil ha en BMI på 31:
80 kg / (1,60 m x 1,60 m) = 31,25 kg/m2
WHO (Verdens helseorganisasjon) klassifiserer BMI for voksne slik (1):
Det finnes flere behandlingstilbud som kan bidra til vektreduksjon og dermed bedre helse. I første omgang kan du ta kontakt med fastlegen som vurderer helsetilstanden din og eventuelt kan henvise videre til behandling i kommunen (primærhelsetjenesten) eller overvektspoliklinikk på sykehuset (spesialisthelsetjenesten) ved behov (1). Ønsker du mer informasjon og veiledning kan du ta kontakt med fastlegen din.
Man vet at overvekt og fedme gir økt risiko for å utvikle sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, noen former for kreft, muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. Jo høyere BMI man har, jo større er risikoen for å utvikle sykdom forbundet med overvekt og fedme. Det kan du leser mer om i artikkelen her.
En vektreduksjon på 5 - 10 % av opprinnelig vekt kan være nok til å redusere risikoen for sykdom og gi stor helsegevinst (2-16). Det kan du lese mer om i artikkelen her.
Definisjon av overvekt og fedme hos voksne kan du lese mer om her.
Anbefalt oppfølging og behandling (2):
Hvis man har en BMI på 35 eller mer med sykdom knyttet til overvekt og fedme, eller man har en BMI over 40, brukes begrepet sykelig overvekt.
Hvis man er i denne kategorien bør man få oppfølging både hos fastlege og i spesialisthelsetjenesten.
Noe av det viktigste man kan gjøre for å gå ned i vekt er det vi kaller livsstilsendringer. Det kan handle om å gjøre endringer i hva man spiser, når man spiser eller til og med hvorfor man spiser. Dette er førstevalget i all vektbehandling, og selve grunnpilaren i oppfølgingen hos lege og annet helsepersonell.
Det tilbys hjelp til livsstilsendring i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Fokuset vil da være på å prøve å etablere sunnere og varige kostholdsvaner, og samtidig øke den fysiske aktiviteten i hverdagen (2).
Hovedfokuset for kostholdsendringer vil være knyttet til kjente utfordringer som gir overskudd av kalorier over tid (2):
Regelmessig måltidsrytme. Uregelmessig måltidsrytme er vanlig, og dette er mer vanlig blant personer med fedme. Regelmessig måltidsrytme vil for mange gjøre det lettere å ha kontroll over eget matinntak.
Porsjonskontroll. Store porsjoner gir over tid kalorioverskudd og overvekt. Å lære seg hva som er en passe porsjon vil for mange være nok til å oppnå vektreduksjon. Regelmessig måltidsrytme vil også gjøre det lettere for mange å spise mindre porsjoner til måltidene.
Redusere inntak av søte og kaloririke drikker som for eksempel juice, brus og saft.
Sunnere hverdagsmat tilgjengelig. Sunn og kalorifattig hverdagsmat består av frukt, grønnsaker, bønner og linser, grove kornprodukter, fisk og sjømat og magert hvitt kjøtt. Det er lettere å velge sunt hvis det er dette du har tilgjengelig i hverdagen; hjemme, i matpakken eller på jobben.
Bevisstgjøring rundt eget spisemønster og eventuelt følelsesstyrt spising. Ofte kan det være flere og sammensatte grunner til at man spiser. For noen kan det være følelsesstyrt spising som for eksempel trøstespising.
Ønsker du inspirasjon og hjelp til et sunnere kosthold? Her kan du lese mer om nasjonale anbefalinger for kosthold.
Her kan du finne kostholdsplaner som kan hjelpe deg med å gå ned i vekt.
Livsstilsendring sammen med andre, for eksempel på en institusjon, kan for mange være nyttig for å komme i gang med endringen. Dette kan også bidra til å opprettholde motivasjonen og endring av vaner over tid. Det vil være lege ved spesialisthelsetjenesten som henviser til opphold på et rehabiliteringssenter (2).
Dersom man ikke ikke lykkes med å gå ned i vekt ved hjelp av livsstilsendringer alene, kan legen vurdere behandling med medisiner. Dette vil da kombineres med aktiv livsstilsendring (2,17).
Ved sykelig overvekt (BMI på 35 eller mer og sykdom relatert til vekten, eller BMI på 40 eller mer) vil kirurgisk behandling kunne hjelpe deg til å spise mindre og gå ned i vekt. Operasjonen gjøres kun når annen behandling ikke har ført frem. Livsstilsendring vil være nødvendig også etter overvektskirurgi for at man skal klare å opprettholde vekttapet (2,17).
Fedme er en kronisk sykdom som krever oppfølging over lengre tid. Det vil for mange derfor være nødvendig med oppfølging over tid, for eksempel hos fastlege. Re-start tilbyr også digital behandling og oppfølging, les mer her
Det viktigste budskapet er at du ikke skal være redd for å be om hjelp hvis du sliter med for høy vekt, det finnes flere muligheter for hjelp til oppfølging og behandling (2,18-21).