Hva bør vi drikke?

Vann er den beste tørstedrikken. Vi bør begrense inntaket av drikker med mye sukker, som saft, brus og iste. Disse drikkene kan føre til overvekt, hull og syreskader på tennene. Sukkerfrie drikker med søtstoffer kan også være sure og skadelige for tennene hvis vi drikker dem ofte, spesielt mellom måltidene.

Unngå et høyt inntak av juice

Juice kan regnes som en del av vårt daglige inntak av frukt og grønnsaker, men kan også føre til syreskader på tennene. Derfor bør vi ikke drikke for mye av det. Dessuten inneholder juice mindre fiber og gir mindre metthetsfølelse enn hel frukt (1).

Hvilken kaffe drikker du?

Hvilken type kaffe du drikker kan ha betydning for kolesterolnivået ditt. Kaffebønner inneholder fettstoffer som øker det ugunstige kolesterolet i blodet. Det meste av disse fettstoffene er imidlertid filtrert bort i pulverkaffe og fanges opp av filteret som brukes i vanlige kaffetraktere. Det anbefales derfor å velge pulverkaffe og filterkaffe fremfor espresso, kokekaffe og presskannekaffe som har ugunstig effekt på kolesterolet (1).

Et par kopper filtrert kaffeeller te per dag kan være en del av et sunt kosthold (2). Samtidig kan for mye koffein føre til søvnforstyrrelser og negative effekter på hjerte- og karsystemet (3, 4). For friske voksne er det satt en øvre trygg grense for enkeltinntak av koffein på 200 mg, og en total mengde på 400 mg daglig (4). Dette betyr at du trygt kan drikke 3-4 kopper kaffe hver dag dersom du ikke får i deg koffein fra andre kilder.

En oversikt over mengden koffein i ulike typer produkter er vist i tabellen under:

Trening og væskeinntak

Når vi trener, øker kroppstemperaturen, og for å kjøle ned kroppen, svetter vi. Vi bør fylle på med drikke jevnlig underveis i treninga for å erstatte væsketapet fra svetten. Vann er i utgangspunktet den beste tørstedrikken for folk flest. For toppidrettsutøvere som har et stort væsketap som følge av hard trening anbefales drikker med sukker og salter, for eksempel sportsdrikke. På lengre økter kan det også være lurt å innta energi i form av karbohydrater, for eksempel gjennom saft, sportsdrikke, rosiner, banan og lignende (6).

Forfatter
Monika Machlik
Monika Machlik er utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, hvor hun nå tar en doktorgrad ved Institutt for samfunnsmedisin. I hennes doktorgradsprosjekt forsker hun på fedme og metabolsk helse hos deltagere i Tromsøundersøkelsen.