Det er forsket mye på effekten av ulike livsstilskonsepter og intervensjoner med hensikt å gå ned i vekt. Forskningen har stort sett undersøkt effekten av enten kostholdsrestriksjoner/dietter, fysisk aktivitet og trening, eller kombinasjoner av disse. Når man ser på effekten av fysisk aktivitet og/eller trening som verktøy for vektreduksjon, er vitenskapen forholdsvis entydig. Fysisk aktivitet og/eller trening alene som intervensjon gir liten til ingen vektreduksjon. Det er kanskje «gode nyheter» for mange som ikke liker eller ønsker å bevege seg, men som med alt annet; det er to sider av alle saker. For det første, i forskning sammenlignes gjerne en gruppe individer som trener opp mot en gruppe individer som får kostholdsrestriksjoner, og resultatene er da oftest i favør gruppen med kostholdsrestriksjoner. Metodisk er det gjerne mange ulikheter mellom studiene, men generelt er det betydelig enklere å redusere antallet kcal man inntar i løpet av en periode, sammenlignet med å øke energiforbruket i tilsvarende mengde. Som et eksempel; spiser man en hel pizza Grandiosa, inntar man 1100 kcal. For å forbruke samme mengde energi gjennom trening, måtte en gjennomsnittlig voksen mann holdt på med rask gange med moderat intensitet i 2-3 timer, evt løpt med høyere intensitet i 1,5 time. Det er store individuelle forskjeller når det kommer til energiforbruk under trening (eks. kjønn, kroppsmasse, type aktivitet og intensitet), men poenget er at sammenligningsgrunnlaget mellom trening og kosthold ikke nødvendigvis er rettferdig. De fleste studier som inkluderer trening, inneholder 2-4 treningsøkter per uke, mot kostholdsrestriksjoner med daglige kalorirestriksjoner, og trening vil da alltid være «underdog».