Tillit og kjennskap til kostrådene

Tilliten til kostrådene er høy. I 2023 svarer 72 prosent at de har ganske/svært stor tillit til kostrådene fra Helsedirektoratet. Kjennskapen til de enkelte kostrådene er god. Eksempelvis kjenner om lag tre av fire til kostrådene om frukt og grønt, fisk og grove kornprodukter.

Kjennskapen til Nøkkelhullet holder seg stabilt høy, og er på 95 prosent i 2023. Tilliten til merkeordningen er god, og 46 prosent synes at Nøkkelhullet gjør det enklere å velge sunnere.

Når vi målene i handlingsplanen for bedre kosthold?

Tallene fra matforsyningsstatistikken for 2022 tyder på at vi ikke når målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk. For noen matvaregrupper går utviklingen i feil retning. Målene om reduksjon i mettet fett og tilsatt sukker er ikke nådd. Kostens innhold av mettet fett er langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.

Tallmaterialet viser noen positive trekk, men kostholdet i Norge har fortsatt klare svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Mindre korn over tid

Engrosforbruket av korn økte fra 1970 til midten av 2000-tallet, men har siden gått ned. Kornforbruket økte i 2020, men var i 2022 igjen på samme nivå som i 2019. Andelen sammalt mel fra norske møller har økt over tid, men gikk ned i 2021 og holdt seg på samme nivå i 2022.

Noe mer grønnsaker og mindre frukt siste ti år

Over tid har forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, men ikke de senere årene. De siste ti årene har forbruket av grønnsaker økt med 5 prosent, men forbruket gikk ned i 2022. Forbruket av frukt og bær har gått ned med 9 prosent de siste ti årene, og gikk også ned i 2022.

Mer bearbeidede poteter enn matpoteter

Forbruket av matpoteter har gått mye ned over tid. Bearbeidede poteter har utgjort over halvparten av det totale potetforbruket på engrosnivå siden begynnelsen av 2000-tallet. I 2022 gikk forbruket av matpoteter ned, mens poteter til bearbeiding økte.

Fortsatt mindre fisk og sjømat

Forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid, og gikk også noe ned i 2022. Forbruket av fisk og sjømat var 13 prosent lavere i 2022 enn i 2015, og betydelig lavere enn kjøttforbruket.


Mer kjøtt over tid

Engrosforbruket av kjøtt har økt betydelig over tid. I perioden 2015–2019 gikk totalt kjøttforbruk noe ned, men det økte i 2021. I 2022 var det en nedgang i kjøttforbruket (kjøtt totalt, rødt kjøtt og hvitt kjøtt), men forbruket var fortsatt høyere enn i 2019.

Mindre melk og mer ost over tid

Forbruket av melk har gått betydelig ned over tid, og gikk også ned i 2022. Det har vært en overgang fra fete til magre melketyper siden 1980-årene. Forbruket av yoghurt har økt over tid, men gikk noe ned i 2022. Forbruket av ost har økt betydelig over tid, men det var en nedgang i 2022. Forbruket av fløte, inkludert rømme gikk noe ned i 2022, men var fortsatt høyere enn i 2019.

Smør og margarin

Forbruket av smør gikk ned i 2022. Margarinforbruket har gått mye ned over tid, og gikk også ned i 2022.

Her kan du lese hele rapporten.

Forfatter
Samira Lekhal
Samira har studert medisin og psykologi, er spesialist i indremedisin med doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdommer og er en av de fremste eksperter på overvekt og livsstilssykdommer i Norge.

Hun har også flere års erfaring med ernæring for optimalisering av helse og prestasjon for blant annet idrettsutøvere.

Hennes arbeidserfaring er blant annet seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon barn og unge ved Sykehuset i Vestfold, overlege ved Seksjon for forebyggende medisin, Bærum sykehus og leder overvektpoliklinikk Universitetssykehuset i Nord Norge.

Samira er siden 2017 grunnlegger av GreeNudge og Re-start.no

I Re-start.no er Samira Lekhal medisinsk fagansvarlig og en del av behandlingsteamet.