Mental helse og trening

Mental helse inkluderer både vår emosjonelle, psykologiske og sosiale «well-being», og påvirkes av både tanker, følelser og handlinger. I dagens hektiske samfunn vil vår mentale robusthet dermed gi seg utslag både for hvordan vi håndterer stress, hvordan vi fungerer i relasjon til andre og hvordan vi tenker rundt egne beslutninger. I henhold til helsemyndighetene oppfyller opp mot 20% av den voksne befolkningen til enhver tid kriteriene for en eller annen mental lidelse, og forekomsten ser ut til å øke i tiden som kommer i alle alderskategorier. 

Det begynner å bli godt dokumentert at trening og fysisk aktivitet gir positive gevinster for vår mentale helse, både forebyggende og rehabiliterende. Forskning viser blant annet at symptomer på angst og depresjon går ned, livskvaliteten øker, selvfølelse og kroppsbilde går opp, søvnkvaliteten bedres og generell «well-being» bedres. Mekanismene som slår inn under og etter trening er flere, men hjernen vår liker aktivitet da dette stimulerer flere kognitive funksjoner. Trening stimulerer noradrenalin som bedrer oppmerksomheten vår, persepsjonen og motivasjonen. Vi får økt nivå av endorfiner som reduserer smerteopplevelse, samt serotonin som bedrer humøret. Blodstrømmen til hjernen øker, hvilket gir bedre oksygentilførsel og transport av avfallsprodukter. Dopamin øker, hvilket også bedrer motivasjonen, fokuset og læring. I tillegg til disse biologiske faktorene kan trening sammen med andre være positivt av ulike sosiale og miljømessige faktorer.

Til tross for disse positive effektene av trening, er det altfor få med ulik grad av mentale utfordringer som trener regelmessig. Det kan derfor være lurt å gjøre seg litt kjent med de faktorene som kan fasilitere eller motivere for trening blant individer med mentale utfordringer.

Forskning viser at det viktigste for de fleste når det kommer til trening er å ha det gøy. Trening er jo ikke nødvendigvis alltid like gøy, men for mange er det sosiale aspektet under trening viktig, eller at man opplever at aktiviteten gir mening og mestring. Alle må derfor finne en treningsform og en intensitet de selv liker, slik at de ønsker å fortsette. Mange rapporterer også at opplevelsen av progresjon ved trening er viktig for motivasjonen. Kunnskap og forståelse for hvordan gradvis øke intensitet, hyppighet eller varighet til derfor være avgjørende for å stimulere til gradvis progresjon. Andre faktorer er rutiner, stimulerende omgivelser under trening, samt opplevelsen av at man gjør noe bra for sin egen kropp og helse. Det er derfor viktig å hjelpe den enkelte til å finne sin «vei», slik at man ikke kopierer treningsopplegg eller programmer fra andre. Overføring av erfaringer er fint, men for å oppnå varig trening er det viktig at den enkelte har eierskap til sin trening og sitt opplegg.

Det er dessverre også sånn at mange som ikke trener regelmessig identifiserer seg som en «ikke-sporty» person. Dette gir en spin-off av argumenter for hvorfor trening ikke passer inn i den enkeltes hverdag, og mange opplever lav grad av sosial støtte fra familie og venner. Det å plutselig skulle begynne med trening kan derfor skape ubehagelige eller flaue situasjoner, eller gi en følelse av at man er for gammel, for dårlig eller for lite informert om hvordan man trener. Dette må imøtekommes med økt fokus på lavterskel, og kommunikasjon rundt at alle, uavhengig av alder eller fysisk form, har et stort helsemessig potensial ved å begynne å trene regelmessig. Individer med mentale utfordringer rapporterer også at de kan frykte de vanlige og helt naturlige fysiologiske responsene på trening, da disse assosieres med angstanfall eller skamfølelse. Dette kan f.eks være økt puls og pustefrekvens, svette, rødhet etc. Individer med angst har også gjerne angst for situasjoner hvor man kan miste kontrollen, eller situasjoner hvor man kan bli evaluert fra andre. Et viktig budskap er derfor å ufarliggjøre trening for alle, samt å informere om hvordan kroppen vil påvirkes når hjertet slår fortere og hardere. Vi må fremsnakke trening, og endre holdningsmønsteret rundt trening i miljøer hvor det er «kult» å ikke trene. Trening er nemlig så mye mer enn stramme tights og blodsmak i munnen, selv om det ofte er dette bildet som dukker opp i media eller på sosiale medier. Vi må formidle fakta rundt trening, og vi må tørre å tenke nok lavterskeltilbud.