Livsstil, vekt og psykisk helse

Det er godt kjent at fedme øker risikoen for å utvikle sykdommer som diabetes type 2, enkelte former for kreft og hjerte- og karsykdom. Mindre oppmerksomhet er imidlertid gitt til sammenhengen mellom fedme, livskvalitet og psykiske helse.

Begrepet «livskvalitet» er vanskelig å definere, ettersom det vil variere fra person til person hva som er viktig i livet. Begrepet «helserelatert livskvalitet» handler i stor grad om hvordan kroppen fungerer og opplevelsen av trivsel i egen hverdag. Forskning på sammenhengen mellom alvorlig fedme og helserelatert livskvalitet har vist at fedme påvirker livskvaliteten på de fleste områdene i livet. Overvekt og fedme er dessuten ofte knyttet til skam og stigmatisering, noe som med stor sannsynlighet vil påvirke hverdagen og opplevelsen av livskvalitet. Selv om man ikke har en psykisk lidelse, som for eksempel en depresjon eller en spiseforstyrrelse, kan man likevel oppleve redusert livskvalitet dersom man kjenner seg plaget av at man er overvektig eller har fedme (1-5). Ikke minst viser forskning at det konstante øsnket om å ville gå ned i vekt i seg selv kan være en psykisk belastning.

Dersom man har psykiske plager kan dette oppleves som belastende i hverdagen, men ikke så mye at man hemmes i å utføre daglige gjøremål. En psykisk lidelse derimot, regnes som en sykdomstilstand som påvirker livskvaliteten betydelig, reduserer evnen til å mestre hverdagen og som ofte bidrar til lav selvfølelse og et forstyrret tankemønster (6,7).

Nedenfor er en liste fra Verdens Helseorganisasjon over punkter som definerer god psykisk helse (8):

• God selvfølelse
• Mestrer hverdagen
• Håndterer normale stressituasjoner i hverdagen
• Fungerer og bidrar i arbeidslivet
• Bidrar til at medmennesker har det bra (familie, venner, kolleger og samfunnet ellers)

Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom fedme og dårligere psykisk helse. Dette viser seg særlig hos kvinner, som også er overrepresentert når det gjelder å utvikle spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er definert som en psykisk lidelse, og mange personer med fedme som søker behandlingshjelp har eller har hatt en såkalt overspisingslidelse. Med spiseforstyrrelser følger ofte skyldfølelse, depresjon og skam. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er forskjell på det som kalles forstyrret spisemønster og en reell spiseforstyrrelse. Forstyrret spisemønster, for eksempel uregelmessig måltidsrytme og store porsjoner, er ikke nødvendigvis å regne som en spiseforstyrrelse (1,5,9-13). Likevel kan forstyrret spisemønster og følelsesstyrt spising oppleves som vanskelig for mange. Les mer om mat og følelser her

Det er også vist at det er en sammenheng mellom fedme, depresjon og angst. Moderne fedmebehandling inkluderer derfor teknikker for økt bevissthet og motivasjon, samt ulike atferds teknikker. For noen kan det også være nyttig eller nødvendig med oppfølging hos psykolog parallelt med vektreduksjon (12,14,15).

Vektreduksjon kan ha god effekt både på fysisk og psykisk helse. I en vektreduksjonsfase vil det fokuseres på sunnere kostholdsvaner og mer fysisk aktivitet. Det er gjort mye forskning de siste årene som viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på psykisk helse og velvære. I tillegg kan vektreduksjon bidra til økt livskvalitet ved at man får økt opplevelse av mestring og kontroll i eget liv (3,12,16,17). For mange kan det være avgjørende med god oppfølging av både fysisk og psykisk helse i en periode der en har som mål å gå ned i vekt. Fysisk og psykisk helse henger sammen og når det skjer store endringer med kroppen, vil dette også naturlig nok påvirke hvordan du har det og psykisk helse.

Ta kontakt med fastlegen din hvis du ønsker mer informasjon og veiledning for å oppnå vektreduksjon og en sunnere livsstil. Ønsker du oppfølging fra Re-start, send en epost til [email protected] og se våre nettsider.