Nasjonale kostråd skal bidra til å forebygge kroniske kostrelaterte sykdommer og til god helse- og ernæringsstatus i befolkningen (1). Flere prospektive kohortstudier, dvs.forskningsstudier som følger personer over tid, har vist at det er en sammenheng mellom ultraprosessert mat og fedme (2) type 2-diabetes samt hjerte- og karsykdom (3). Derfor er det mange som lurer på hvorfor de nye nordiske ernæringsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations (NNR) 2023) ikke eksplisitt fraråder inntak av ultraprosessert mat (4).
Først, de «gamle» nasjonale norske kostrådene fra 2011 var basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer av forskningsfeltet, inkludert epidemiologisk, biologisk/mekanistisk og klinisk forskning (1). De nye nordiske ernæringsanbefalingene som er et rammeverk for nasjonale myndigheter, har basert seg på de samme prinsippene, men har gått noen skritt videre: Man har brukt hovedsakelig kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet med støtte fra nye kartleggingsoversikter (5).
I de nye nordiske ernæringsanbefalingene ble konklusjoner og vitenskapelige anbefalinger kun gitt når det forelå «sterk» evidens, det vil si at det var enten sannsynlige eller overbevisende årsakssammenhenger mellom eksponering og utfall (5).
Hovedbegrunnelse for å avstå fra anbefalinger om ultraprosessert mat var svakhetene i NOVA-klassifiseringssystemet, som kategoriserer produkter som ultraprosesserte uavhengig av deres helseeffekter (6). Det mangler altså data som viser hvorvidt NOVA-klassifiseringen har noen tilleggsverdi ut over matvareklassifiseringen som er brukt i de nordiske kostholds anbefalingene.
Årsaken til at det blir utfordrende å snakke «sunn /usunn» om prosessert og ultraprosessert mat er fordi det ikke nødvendigvis gir innsikt den helhetlige vurderingen om en matvare er helsefremmende eller ikke. For eksempel kan både grove brød, yoghurt med smak og chips per definisjon være ultraprosessert, men vil påvirke helsen vår på ulik måte likevel. Hjemmelaget mat som tilsettes mye sukker, fett og salt er utelukket diskusjonen om ultraprosessering, selv om dette også kan være mat som vi ville vært definert som mindre sunn eller usunn
Det betyr at råd om ultraprosessert mat kan være både forvirrende og misvisende med hensyn på om matvaren er sunn eller usunn. Og konkrete råd om de usunne ultraprosesserte matvarene er allerede godt dekket i både nye og eksisterende kostråd.
I stedet vil det for de aller fleste være nyttig å vurdere matvalgene basert på kostrådene fra helsemyndighetene og ved å fokusere på at hovedandelen av matinntaket kan med fordel være basert på råvarer som du kjenner igjen. En god hovedregel er derfor å velge hverdagsmat som formidles også gjennom kostrådene som er basert på solid kunnskap.
Fokuser heller på mat med gode næringsstoffer fremfor å vurdere grad av bearbeidet mat i jakten på det «perfekte» kostholdet.
Velg mer av følgende råvarer:
- Frukt, bær og grønnsaker.
- Nøtter og frø
- Belgfrukter
- Grove kornprodukter (grovt brød, knekkebrød, havregryn, 4 korn, bygg)
- Kokte eller bakte poteter
- Filet av fisk, sjømat og hvitt kjøtt
- Meieriprodukter med lavt innhold av tilsatt sukker og mettet fett
- Vann som drikke
- Egg
- Bruk Nøkkelhullet. Mange produkter som pålegg og middag kan være bearbeidet, og prosessert som for eksempel fiskeprodukter eller kjøttpålegg, Husk da å se etter Nøkkelhullet. Matvarer som er merket med Nøkkelhullet er et sunnere produkt sammenliknet med liknende produkter i samme kategori og inneholder alltid mindre salt, sukker og mettet fett og evt. mer fiber og fullkorn.
Listen over mat vi bør og kan spise i hverdagen er altså helt vanlig mat og aller helst mat der råvarene i maten er lett å kjenne igjen.
Velg mindre av matvarene i hverdagen i hovedsak fordi dette ofte er matvarer som har høyt innhold av mettet fett, sukker og salt.
- Salt snacks som chips
- Søt snacks som sjokolade og annet godteri
- Brus. Skal du drikke brus eller saft bør du velge en uten sukker. Brus uten sukker er heller ikke anbefalt som en del av hverdagskostholdet.
- Kaker
- Kjeks
- Is
- Sjokoladebarer/mellombarer
- Junk-food (Hamburger, pølse, pommes frites, kebab, ferdig pizza osv)
- Hvitt brød
- Søtt pålegg (sjokoladepålegg, syltetøy etc)
Om du spiser 80 % av det anbefalte «velg mer» og 20% av «velg mindre» per uke eller tar tilbake en dag eller to i uken med utskeielser, så er utgangspunktet for et sunt og variert kosthold bra. Vanlig mat er bra nok.
