Ernæringsmerket Nutri-Score – kan det fungere på norsk mat?

Nutri-Score er en merkeordning som opprinnelig ble lansert i Frankrike og som skal hjelpe forbrukere til å ta sunnere valg når de handler mat. Skalaen går fra en mørkegrønn A på de sunnere matvarene, til en mørkerød E på matvarer man helst bør begrense inntaket av. Skåren beregnes ut fra innholdet av energi, salt, sukker, mettet fett, protein, fiber ogfrukt/grønt i matvaren.

Nutri-Score er i dag vanlig å se på matvarer i Frankrike og i flere andre land i Europa. Den finnes nå også på enkelte importerte varer i norske butikker.

I Norge og i Norden har vi allerede flere ulike merkeordninger som skal gjøre det lettere for forbrukerne å velge et litt sunnere alternativ. Nøkkelhullet og Brødskalaen er nok de mestkjente.

Matvarer merket med Nøkkelhullet inneholder mindre salt, mettet fett og tilsatt sukker samt mer fiber enn tilsvarende matvarer i samme kategori uten Nøkkelhullet. Granola merket med Nøkkelhullet er for eksempel et bedre alternativ enn tilsvarende granola uten nøkkelhullsmerking. Velger du produkter med Nøkkelhullet er altså innholdet av tilsatt sukker og mettet fett lavere, mens kostfiber er høyere.

Brødskalaen er en merkeordning som viser hvor mye sammalt mel, kli eller hele korn det er i et brød/knekkebrød eller lignende. Nøtter og frø er ikke med i beregningen. Brødskalaen finnes på emballasjen på brød, rundstykker, pølse- og hamburgerbrød og knekkebrød for å vise andel grovhet i prosent. Brødskalaen er delt inn i fire; fint, halvgrovt, grovt og ekstra grovt.

Les mer om Nøkkelhullet og Brødskalaen her

Nutri-Score er en av merkeordningen som vurderes for EUs forsidemerking på mat til europeiske forbrukere. Norge må følge EU dersom det blir vedtatt en obligatorisk merkeordning som skal brukes i hele Europa. Fordelen med dette vil jo da være at vi får enfelles merkeordning på tvers av land.

Nutri-Score som merkeordning i Norge

Folkehelseinstituttet leder et overordnet arbeid som heter NewTools. NewTools er et prosjekt som skal gjøre det lettere for forbrukere å velge bærekraftig mat. NewTools skal utvikle skåringssystemer som sier noe om ernæring og om matens klima- og miljøavtrykk, og som kan gjøre matsystemet mer klimavennlig. Forsker Marianne Hope Abel har ledet et avarbeidene der man ser på om Nutri-score kan være en egnet merkeordning også i Norge.

Denne studien har beregnet Nutri-Score for 1782 vanlige matvarer i Norge. Resultatene fra studien viste at majoriteten av matvarer som vi er anbefalt å spise mer av, slik som frukt, grønsaker og fullkornsprodukter, ble klassifisert med Nutri-Score A eller B. Mens matvarer som kostrådene anbefaler å begrense inntaket av, slik som fete oster, bearbeidede kjøttprodukter, snacks, sjokolade, godteri, kjeks og søte bakverk, oftest ble klassifisert medNutri-Score D eller E.

Disse resultatene er positive, men vi ser et forbedringspotensial på hvordan skåren rangerermatvarer innenfor enkelte matvarekategorier, poengterer Abel.

Evalueringen viste for eksempel at Nutri-Score sin evne til å skille mellom ulikt fettinnhold i ost og andre meieriprodukter, og i bearbeidede kjøttprodukter, ikke alltid er god nok. Ost som har lavere fettinnhold kan få samme skår som helfet ost, og rømme og kremfløte med veldig forskjellig fettprosent får ofte samme skår. Skåren skiller heller ikke godt nok på kornprodukters innhold av fullkorn, hvor hvit ris, pasta og siktet hvetemel kan oppnå entoppskår på lik linje med fullkornsvariantene.

For at merkeordningen skal kunne fungere bedre i en norsk setting bør algoritmene bakskåren justeres. Det er vi nå i gang med å utforske, sier Abel.

NewTools-prosjektet, som ledes av FHI, skal bidra til å utvikle en ernæringsskår som kan passe idet norske matmarkedet og de kostholdsutfordringene vi har i Norge.

Nutri-Score revideres med jevne mellomrom, og vi håper at resultater fra denne studien og NewTools-prosjektet kan bidra til å forbedre skåren på sikt, avslutter Marianne Hope Abel.

I NewTools-prosjektet jobbes det også med å utvikle en skår for miljømessig og sosial bærekraft og det utforskes hvordan slike skårer kan brukes. Prosjektet har fått støtte fra Norges forskningsråd og er et samarbeidsprosjekt som inkluderer syv forskningsinstitusjonerog 21 aktører fra ulike deler av det norske matsystemet.